Analysemodus
Definere
I definisjonsfasen skal du analysere funn fra empatifasen for å skape nye innsikter. Formålet med denne fasen er å lage en meningsfull og handlingsorientert problemstilling. Dette er hva vi kaller et brukerståsted. Analyser dine funn for å finne mønstre og skape innsikt i brukerbehov og utfordringer. Deretter skal du definere et brukerståsted som skal inspirere til videre handling.
Hvorfor definere?
Design tenkning er en brukerorientert designprosess. Det er derfor essensielt å forstå et reelt problem som brukerne møter på. Vi definerer for å skape innsikt i brukerbehov. Ved å analysere dine funn kan du finne mønstre som kan lede til dypere innsikt. Innsikt brukes for å forstå problemet brukeren møter på og hjelper deg med å skape et brukerståsted. Brukerståstedet er det totale bildet av innsiktene du skaffer, og vil lede til videre handling. Det kan hende at du også må søke etter mer informasjon i rapporter og andre sekundære kilder for å få en god situasjonsforståelse for problemet og brukeren.
Hva er egentlig innsikt?
Innsikt er en ny måte å se ting på som kan utfordre konvensjonell tenkning. Det oppstår når man knytter sammen to eller flere observasjoner som ikke har blitt sett i sammenheng før. Her er det viktig å understreke at data i seg selv ikke er innsikt — data blir til innsikt gjennom grundig analyse. Innenfor design tenkning er ofte innsikt en oppdagelse om de underliggende motivasjonene som styrer menneskers handlingsmønstre. For å skape en innsikt skal du se etter følgende i dine funn: Mønstre, forbindelser, spenninger, kontraster, hendelser, nederlag, frustrasjoner, smertepunkter og barrierer.
Hvordan definere?
Det finnes flere verktøy som kan brukes i definisjonsfasen. Alle disse verktøyene hjelper deg med å få en bedre forståelse for din bruker, analysere funn og samle informasjon. Men først må vi strukturere alle data og funn. Bruk gjerne en tavle for å visualisere sammenhengen mellom funnene. Som før nevnt, skal du se etter mønstre, forbindelser, spenninger, kontraster, hendelser, nederlag, frustrasjoner og barrierer.
Verktøy for å omdanne strukturert data til innsikt
Persona(s): En persona-profil er en arketypisk karakter som representerer en brukergruppe med lignende motivasjoner, holdninger og adferd i en spesifikk situasjon. En persona-profil skal inneholder bilde (illustrasjon) av persona, demografisk informasjon, karakteristiske trekk, motivasjoner, smertepunkter og umøtte behov. Få en oversikt over hva som karakteriserer din persona for å skape empati og for å analysere.
Empatikart: Et empatikart er et visuelt verktøy som hjelper deg med å kartlegge kunnskap om brukeren. Det hjelper deg med å skape forståelse for brukerbehov og ønsker ved hjelp av sju spørsmål. Empatikart kan brukes for å definere, ettersom det oppfordrer til analyse av egne data samtidig som det kan skape dypere medfølelse for brukeren.
Kundebehov: Kundebehov er et rammeverk som fokuserer på motivasjonen og konteksten til dine brukere. Til forskjell fra personas som fokuserer på hvem og hva, fokuserer kundebehov på hvorfor. Kundebehov handler om situasjonen brukeren er i, motivasjonen for å løse et eller flere problemer og resultatet av at problemet blir løst. Når vi identifiserer kundebehov, stiller vi disse kritiske spørsmålene:
Når ___ (Siuasjon) vil jeg ____ (Motivasjon) så jeg kan ____ (Forventet resultat).
Eksempel:
Når jeg er (sulten) vil jeg (spise) så jeg kan (bli mett).
Problemer og ønsker: En enkel måte å analysere dine data på er å identifisere brukerne sine problemer og ønsker. For å finne problemene, må du identifisere brukerne sine frustrasjoner.
Hva mener brukerne fungerer dårlig?
Hva er de redd for?
Hva står i veien for å gjøre det de ønsker eller burde gjøre?
Opplever de et uønsket resultat med dagens løsninger?
For å finne frem til hva brukerne ønsker seg, må du identifisere behov, ønsker og drømmer og kartlegge hvordan disse oppleves, hvordan de kan overkommes og hvordan brukeren måler suksess og mestring. Ved å identifisere problemer og ønsker oppnår du en bedre forståelse for din bruker.
Brukerreise: En brukerreise er en visuell fremstilling av en persona sin opplevelse med et produkt eller en tjeneste basert på dokumentasjon over lengre tid. En brukerreise brukes for å få bedre forståelse av brukeren sin opplevelse, samt for å forbedre og innovere og komme frem til en ideell brukerreise. En brukerreise deles ofte opp i aktiviteter, følelser, opplevelser, forventninger og nye muligheter.
Hva er et brukerståsted?
Når du har fått innsikt i din bruker og dennes behov, definerer du et brukerståsted. Et brukerståsted er din definisjon av problemet som brukeren opplever. Det skal konkretisere innsikter, definere problemet og legge grunnlaget for veien videre i din innovasjonsprosess. Med andre ord er et brukerståsted en meningsfull og handlingsorientert problemstilling. Brukerståstedet skal være et resultat av innsikter fra definisjonsfasen. Et brukerståsted burde være basert på persona, identifisere deres brukerbehov og klargjøre hvorfor disse behovene har oppstått. Et brukerståsted burde være bredt nok for å lage rom for kreativitet, men definiert nok så du klarer å løse problemet.
Et godt brukerståsted må:
gi fokus og snevre inn problemet.
bevare emosjonen til brukeren du designer for
ha potensial til å utvikle mange ideer
være konkret
inspirere teamet ditt og gjøre det mulig å ta beslutninger uavhengig av hverandre
være konkret og innsiktsfull
fange hjertet og sinnet til mennesker du møter
gjøre det enklere å evaluere konkurrerende ideer
oppfordre til fremtidig brainstorming
inspirere til videre handling og innovasjon
Tips og råd
Lag gjerne flere brukerståsteder som du endrer på underveis i designprosessen. Velg til slutt et brukerståsted du ønsker å fokusere på.
Design tenkning er en ikke-lineær prosess, så ikke vær redd for å samle inn mer data i definisjonsfasen.
Lag et «hvordan kan vi?»-spørsmål for å konkretisere brukerståstedet, og benytt dette som et springbrett for ideutviklingsfasen. Spørsmålene bør være brede nok til å inkludere mange løsninger, men også konkrete nok til å definere veien videre under ideutviklingen. For å skape et «hvordan kan vi?»-spørsmål bør du ta utgangspunkt i ditt brukerståsted. Del ditt brukerståsted opp i mindre handlingsorienterte problemstillinger som oppfordrer til ideutvikling.
Bærekraftig verdiskapning
Vi lever i et samfunn hvor bærekraftig utvikling står sentralt. Bærekraft har blitt et viktig konkurransefortrinn, derfor er det essensielt å definere problemet til brukeren og skape et brukerståsted som motiverer til bærekraftige løsninger. I empatifasen kan du undersøke hvilke behov brukeren har når det gjelder bærekraft, og analyser dine funn videre for å finne et brukerståsted som kan inkludere bærekraft. Når du definerer hvordan brukeren forholder seg til bærekraft eller manglende bærekraft, er det viktig å lete nøye etter hva det egentlige problemet er. Når du har funnet et problem, er neste steg å definere årsaker og identifisere muligheter for bærekraftig verdiskapning.
Hva er brukernes egentlige problem?
Husk
Målet i denne fasen er å analysere funn og skape innsikter. Et brukerståsted skal foreslå en retning og inspirere til videre handling, samtidig som det konkretiserer problemet.
Eksempel:
Det sosiale nettsamfunnet MySpace er et godt eksempel på at man må definere problemet for å fortsette sin suksess. MySpace var den dominerende nettsiden for sosiale nettverk inntil Facebook ble lansert. Den store suksessen til Facebook førte til at MySpace mistet mange brukere. I stedet for å definere hvorfor de mistet brukere, bestemte MySpace seg for å endre sin nisje, og de byttet eier for å differensiere seg fra Facebook. Problemet var at brukerne til MySpace ikke likte de nye endringene. De foretrakk heller Facebook, ettersom brukervennligheten appellerte bedre til brukerne. Til MySpace sin store skuffelse tapte de kampen mot Facebook, siden de ikke klarte å definere ønskene og behovet til brukermassen. Dette understreker viktigheten av å analysere og definere innsikter.